Tekst: Ulrik Øen Johnsen (Parat), Liv Hilde Hansen (YS) og Rebecca Bjerga 

2023 har vært preget av økonomiske utfordringer både for husholdningene og bedriftene. Fortsatt høyt prisnivå, svak krone og høyere rente preger forventningene til årets oppgjør.

–  Det viktigste for SAFE er at medlemmene og områdene bestemmer seg for hvilke krav de vil gå for, ut ifra deres forutsetninger. Så skal vi fremme kravene inn mot de respektive partene og jobbe for de, sier Raymond Midtgård, forbundsleder i SAFE.

SAFE forbund hadde en sterk representasjon på konferansen, inkludert toppledelsen bestående av leder og nestledere, jurister, advokat og tre av de seks områdeledere.

Leder i YS Privat, Anneli Nyberg, sier forventningene til årets oppgjør er høye blant medlemmene i privat sektor.  

 – Vi har vært gjennom flere år med usikkerhet og prisstigning. Enkelte grupper har blitt hengende etter. Det er klart at alle disse tingene sammen vil gjøre at forventningene til oppgjøret stiger, sier hun.   

Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat, tror oppgjøret blir krevende:

– Mange medlemmer har store forventninger, etter flere år med reallønnsnedgang. Det har også vært snakket mye om avtalefestet pensjon, så vi får se hva det vil ha å si for oppgjøret, sier Svendsen.  

Mener Frontfagsmodellen står seg 

Sjeføkonom i YS, Merete Onshus, har sittet i Holdenutvalget, som i desember i fjor leverte sin rapport om modellen for lønnsdannelse i Norge. Der konkluderte utvalget med at frontfagsmodellen bør videreføres som grunnlaget for norsk lønnsdannelse. Den samme konklusjonen gjorde utvalget også i 2013. 

 – Ved å la industrien sette lønnsveksten for de andre gruppene, sikrer vi at veksten er i tråd med det konkurranseutsatt næring tåler over tid. Vi ønsker å unngå en lønns-pris-spiral og vi ønsker å holde arbeidsledigheten lav, sier Onshus.  

En sentral konklusjon fra Frontfagsmodellutvalget er at den eksisterende modellen har bidratt til høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og en tilstrekkelig konkurransedyktig kostnadsstruktur for Norge. Dette til tross for at mange arbeidsgrupper ikke har sett reallønnsvekst de siste årene.   

Økonomien kjøles ned  

Pandemien var et hardt salg mot norsk økonomi i likhet med mange andre land. Mellom 1,5 og 2,0 prosent per år er en normal vekst i økonomien. For øyeblikket er veksten i dag under normalnivået og SSB kunne tirsdag melde at tremånedersveksten kun ligger på rundt 0,1 prosent. I november 2023 krympet økonomien med 0,2 prosent. Konkurranseevnen er imidlertid god, mener Onshus. Det skyldes svak kronekurs.

 – Bedringen av konkurranseevnen vår er drevet av svekkelsen i kronekursen. Først økte energi- og råvareprisene, så har det spilt seg ut bredt i hele økonomien. Nå er prisveksten på vei ned, fordi særlig energiprisen har falt. Den svake kronen gjør likevel at det tar lenger tid for oss å få ned inflasjonen, sier Onshus.   

 – Lønnsveksten er god  

– Gjennom 2023 har lønnsveksten tiltatt og endte på rundt 5,5 prosent, det er omtrent det samme som prisveksten endte på. I 2024 tror prognosemiljøene på svak vekst i brutto nasjonalprodukt. Man antar at ledighetene skal opp, og at prisveksten skal ned fra dagens nivå, sier Onshus.  

 Spørsmålet er om man får mer i lommeboken i 2024. Det er en stor usikkerhetsfaktor sier Onshus.   

 – Vi vet ikke hvor restriktiv den økonomiske politikken blir i 2024. Det kan påvirke boligmarkedet, det kan påvirke husholdningene, og bedriftene. I tillegg er det geopolitiske spenninger som kan påvirke for eksempel energipriser, og som er vanskelig å ta høyde for i prognosene, sier Onshus.   

Ber om tydeligere stemmer i politisk debatt  

Regiondirektør i NHO Viken og Oslo, Vegard Einan, pratet i sitt innlegg om mulighetene i samarbeidet med arbeidstakerorganisasjoner, akademia, og mot det politiske systemet generelt.  

– Vårt overordnende ansvar er både kompetanse, samferdsel og næringsutvikling for bedriftene. Vi ser at NHO-bedrifter i 2022 manglet i underkant av 40 000 arbeidstakere. 2 600 av disse var lærlinger. Bedriftene sliter altså med å få tak i rett kompetanse, og undersøkelser vi har gjort viser at 2 av 3 NHO-bedrifter oppgir å ha problemer med å dekke kompetansebehovet sitt, sier Einan.   

Samtidig savner Einan at arbeidstakerorganisasjonene som YS tar større plass i den politiske debatten.   

– Særlig når det er store meningsforskjeller mellom sammenslutningene er det viktig at man sier fra. Det er eksempler hvor debatten blir for ensidig, særlig når man vet at det er gode samarbeid mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i privat sektor, sier Einan.